BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA
ANERKJENNELSE AV BARNET SOM LÆRENDE ENKELTINDIVID
AV SOLVEIG ØSTREM.

Østrem skriver at I.Thoresen har et poeng i at et ensidig individfokus er uholdbart. Skal barnehagen bli en god læringsarena for små barn må den ta høyde for at all læring skjer i et samspill. Østrem skriver også: kan oppmerksomhet mot enkeltindividet, på dets evner og utvikling, i en viss forstand være helt nødvendig?

MINE TANKER RUNDT DETTE:

Læring foregår i det daglige samspillet med andre barn og voksne. Barn lærer gjennom alt de opplever. Det er mange læringsarenaer i barnehagen. For eksempel av og påkledning og måltider. Ved måltidet kan de lære praktiske ferdigheter, det å snakke sammen, de store kan hjelpe de små, lære seg å vente på tur og ikke bryte inn når andre snakker. Læring henger nært sammen med omsorg, lek og danning. I lek får barna venner. Barn lærer av hverandre og utvikler sosial kompetanse.

Man må heller ikke miste blikket på den enkelte. Barn utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo. I rammeplanen står det at barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Man må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. For oss som jobber med barn er det viktig å være lyttende og prøve å lese kroppsspråket. Prøve å gi hvert enkelt barn utfordringer, og pirre nysgjerrigheten. Gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Målet må være at barna blir trygge og selvstendige.