SAMLING 4: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG KULTURELT MANGFOLD.
UTFORDRING: HVA TROR JEG? HVA VET JEG? HVA SIER FORSKNINGEN?
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Vi som jobber med barn må være oss bevisst hvordan vi lytter, gir respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Oppmuntre barna til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og sang. Oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive.
Professor Vibeke Grøver Aukrust ved pedagogisk forskningsinstitutt, universitetet i Oslo, har foretatt en gjennomgang av foreliggende forskning på feltet tidlig språkstimulering og livslang læring. Aukrust`s rapport viser at barnehager som tilbyr et godt språkmiljø kan snu læringsforløp slik at barn starter sin skolegang med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. Barn som står i fare for å utvikle lese og skrivevansker kan profittere på tilstrekkelig læringsstøtte i barnehagen.
Forskningen viser at det er flere og komplekse sammenhenger mellom barns talespråk i førskolealder og moden leseforståelse. Det mest robuste funnet gjelder sammenhengen mellom et rikt vokabular ved overgangen fra barnehage til skole og senere leseforståelse. Tidlig språkstimulering handler ikke om drilling av språklige enkeltferdigheter, men snarere om å utvikle bredden i språklig kompetanse hos barna gjennom ulike typer aktiviteter.
søndag 13. mai 2012
lørdag 25. februar 2012
PRAKSISFORTELLING!
I barnehagen er det mange som har med egne leker hjemmefra. Per er en av dem som har med mange leker, alt fra helikoptre til biler. Han pleier å ta med lekene ut, selv om han har fått beskjed fra de voksne om at dette ikke er lov. Lekene skal ligge i garderobehyllen. En dag er Per inne i garderoben og henter en av bilene sine. En av assistentene ser dette og legger bilen på plass i hyllen. Når assistenten går ut igjen sniker Per seg inn i garderoben og tar med bilen ut igjen. De andre barna ser dette, og Lise vil også ta med ut den nye fine barbiedukken hun fikk av pappa igår. Assistenten sier at dukken må ligge på hylla. Lise går allikevel inn og henter dukken. Per og Lise løper avgårde bak boden for å leke, der de voksne ikke kan se dem. Plutselig kommer Lise gråtende. Hun sier at Per har ødelagt dukken hennes. Assistenten går bak boden og ser at dukken ligger i flere deler oppe på taket. Lise ser anklagende på Per, og sier han rev av hode, armer og bein på dukken og kastet den opp på taket. Assistenten setter seg ned med begge barna for å forklare hva som kan skje når de tar med egne leker i barnehagen. Per blir lei seg når han ser at Lise gråter og sier at han aldri skal gjøre det mer.
Denne dagen hadde det vært en del løping inn og ut av garderoben. Når jeg så at barna kom ut og forsvant i full fart bak boden, gikk jeg etter for å se hva de drev på med.
Jeg tenkte at dette er ikke greit hverken for Per eller Lise. I denne situasjonen så jeg ikke selve hendelsen, så jeg måtte prøve å finne ut hva som hadde skjedd ved å la begge barna fortelle sin versjon. Satte meg ned med begge barna. Prøvde å få Per til å tenke over hvordan han hadde hatt det, hvis det var hans leker som hadde blitt ødelagt.
I små og store konflikter i barnehagehverdagen er det viktig at vi voksne opptrer lyttende og tydelig. Barn trenger tydelige voksne. Må prøve å hjelpe barna til å finne en løsning slik at ingen av dem føler seg som tapere. Det er viktig å møte barn som individer med følelser, tanker og meninger.
Per og Lise må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Det er også viktig å vise at det er lov til å ha følelser. At det er greit å være sint og lei seg. Ved å være lyttende og respektfull ovenfor begge barna fikk vi en god dialog. Det var viktig for meg å vise at begge barna var like mye verd selv om det skjedde en uønsket handling.
I rammeplanen står det at barnehagen har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Dette stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet mot det unike hos hvert enkelt barn.
Dette var en fin anledning for Per til å tenke over egne handlinger. Barna lærer seg til å løse konflikter og å be om unnskyldning. Det er viktig å lære barna å ta hensyn til andre, utvise respekt, rett og slett utvikle empati og sosial kompetanse. Det er viktig å skille mellom person og handling i konflikter. Være bevisst på at det var handlingen som ikke var god, barnet som person er god.
Barnehagens formål er blant annet å fremme læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. De lærer om seg selv, om andre og om samspill. Danning handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Per og Lise lærer seg blant annet grunnleggende verdier som toleranse og respekt. Klarer de å leve seg inn i andres situasjon vil det bidra til toleranse. Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. Å vise omsorg for andre er ferdigheter som er en viktig del av barnas danningsprosess.
Margareta Øhman ( 1996 ) viser til forskning som sier at barn som har en generell erfaring med å bli møtt med respekt og forståelse i konfliktsituasjoner, har tilbøyelighet til å tolke andres hensikter ut fra lignende perspektiver. Hun sier også at samvær med andre innebærer også interessemotsetninger. Hun hevder at nettopp i ulike situasjoner som blant annet konflikter lærer barn om etikk, verdier og samværsmåter.
I rammeplanen står det at barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå utover andre. Ikke alle handlinger er akseptable.
Når Per sier han ikke skal gjøre det mer, er det nok et uttrykk for at han skjønner at det å ødelegge andres ting er uakseptabelt. Det kan innebære at han kjenner til normen om å være snill og ta vare på sine venner.
I barnehagen er det mange som har med egne leker hjemmefra. Per er en av dem som har med mange leker, alt fra helikoptre til biler. Han pleier å ta med lekene ut, selv om han har fått beskjed fra de voksne om at dette ikke er lov. Lekene skal ligge i garderobehyllen. En dag er Per inne i garderoben og henter en av bilene sine. En av assistentene ser dette og legger bilen på plass i hyllen. Når assistenten går ut igjen sniker Per seg inn i garderoben og tar med bilen ut igjen. De andre barna ser dette, og Lise vil også ta med ut den nye fine barbiedukken hun fikk av pappa igår. Assistenten sier at dukken må ligge på hylla. Lise går allikevel inn og henter dukken. Per og Lise løper avgårde bak boden for å leke, der de voksne ikke kan se dem. Plutselig kommer Lise gråtende. Hun sier at Per har ødelagt dukken hennes. Assistenten går bak boden og ser at dukken ligger i flere deler oppe på taket. Lise ser anklagende på Per, og sier han rev av hode, armer og bein på dukken og kastet den opp på taket. Assistenten setter seg ned med begge barna for å forklare hva som kan skje når de tar med egne leker i barnehagen. Per blir lei seg når han ser at Lise gråter og sier at han aldri skal gjøre det mer.
Denne dagen hadde det vært en del løping inn og ut av garderoben. Når jeg så at barna kom ut og forsvant i full fart bak boden, gikk jeg etter for å se hva de drev på med.
Jeg tenkte at dette er ikke greit hverken for Per eller Lise. I denne situasjonen så jeg ikke selve hendelsen, så jeg måtte prøve å finne ut hva som hadde skjedd ved å la begge barna fortelle sin versjon. Satte meg ned med begge barna. Prøvde å få Per til å tenke over hvordan han hadde hatt det, hvis det var hans leker som hadde blitt ødelagt.
I små og store konflikter i barnehagehverdagen er det viktig at vi voksne opptrer lyttende og tydelig. Barn trenger tydelige voksne. Må prøve å hjelpe barna til å finne en løsning slik at ingen av dem føler seg som tapere. Det er viktig å møte barn som individer med følelser, tanker og meninger.
Per og Lise må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Det er også viktig å vise at det er lov til å ha følelser. At det er greit å være sint og lei seg. Ved å være lyttende og respektfull ovenfor begge barna fikk vi en god dialog. Det var viktig for meg å vise at begge barna var like mye verd selv om det skjedde en uønsket handling.
I rammeplanen står det at barnehagen har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Dette stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet mot det unike hos hvert enkelt barn.
Dette var en fin anledning for Per til å tenke over egne handlinger. Barna lærer seg til å løse konflikter og å be om unnskyldning. Det er viktig å lære barna å ta hensyn til andre, utvise respekt, rett og slett utvikle empati og sosial kompetanse. Det er viktig å skille mellom person og handling i konflikter. Være bevisst på at det var handlingen som ikke var god, barnet som person er god.
Barnehagens formål er blant annet å fremme læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. De lærer om seg selv, om andre og om samspill. Danning handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Per og Lise lærer seg blant annet grunnleggende verdier som toleranse og respekt. Klarer de å leve seg inn i andres situasjon vil det bidra til toleranse. Omsorg, danning, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. Å vise omsorg for andre er ferdigheter som er en viktig del av barnas danningsprosess.
Margareta Øhman ( 1996 ) viser til forskning som sier at barn som har en generell erfaring med å bli møtt med respekt og forståelse i konfliktsituasjoner, har tilbøyelighet til å tolke andres hensikter ut fra lignende perspektiver. Hun sier også at samvær med andre innebærer også interessemotsetninger. Hun hevder at nettopp i ulike situasjoner som blant annet konflikter lærer barn om etikk, verdier og samværsmåter.
I rammeplanen står det at barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå utover andre. Ikke alle handlinger er akseptable.
Når Per sier han ikke skal gjøre det mer, er det nok et uttrykk for at han skjønner at det å ødelegge andres ting er uakseptabelt. Det kan innebære at han kjenner til normen om å være snill og ta vare på sine venner.
BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA
ANERKJENNELSE AV BARNET SOM LÆRENDE ENKELTINDIVID
AV SOLVEIG ØSTREM.
Østrem skriver at I.Thoresen har et poeng i at et ensidig individfokus er uholdbart. Skal barnehagen bli en god læringsarena for små barn må den ta høyde for at all læring skjer i et samspill. Østrem skriver også: kan oppmerksomhet mot enkeltindividet, på dets evner og utvikling, i en viss forstand være helt nødvendig?
MINE TANKER RUNDT DETTE:
Læring foregår i det daglige samspillet med andre barn og voksne. Barn lærer gjennom alt de opplever. Det er mange læringsarenaer i barnehagen. For eksempel av og påkledning og måltider. Ved måltidet kan de lære praktiske ferdigheter, det å snakke sammen, de store kan hjelpe de små, lære seg å vente på tur og ikke bryte inn når andre snakker. Læring henger nært sammen med omsorg, lek og danning. I lek får barna venner. Barn lærer av hverandre og utvikler sosial kompetanse.
Man må heller ikke miste blikket på den enkelte. Barn utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo. I rammeplanen står det at barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Man må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. For oss som jobber med barn er det viktig å være lyttende og prøve å lese kroppsspråket. Prøve å gi hvert enkelt barn utfordringer, og pirre nysgjerrigheten. Gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Målet må være at barna blir trygge og selvstendige.
ANERKJENNELSE AV BARNET SOM LÆRENDE ENKELTINDIVID
AV SOLVEIG ØSTREM.
Østrem skriver at I.Thoresen har et poeng i at et ensidig individfokus er uholdbart. Skal barnehagen bli en god læringsarena for små barn må den ta høyde for at all læring skjer i et samspill. Østrem skriver også: kan oppmerksomhet mot enkeltindividet, på dets evner og utvikling, i en viss forstand være helt nødvendig?
MINE TANKER RUNDT DETTE:
Læring foregår i det daglige samspillet med andre barn og voksne. Barn lærer gjennom alt de opplever. Det er mange læringsarenaer i barnehagen. For eksempel av og påkledning og måltider. Ved måltidet kan de lære praktiske ferdigheter, det å snakke sammen, de store kan hjelpe de små, lære seg å vente på tur og ikke bryte inn når andre snakker. Læring henger nært sammen med omsorg, lek og danning. I lek får barna venner. Barn lærer av hverandre og utvikler sosial kompetanse.
Man må heller ikke miste blikket på den enkelte. Barn utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo. I rammeplanen står det at barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Man må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. For oss som jobber med barn er det viktig å være lyttende og prøve å lese kroppsspråket. Prøve å gi hvert enkelt barn utfordringer, og pirre nysgjerrigheten. Gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Målet må være at barna blir trygge og selvstendige.
onsdag 25. januar 2012
Refleksjon rundt studiet.
I dag er det samling to på Gjøvik. På denne samlingen skal vi lære mer om omsorg, lek, læring og danning. Dette blir spennende. Morsomt å få forskjellige innspill. Blir fint å reflektere sammen med andre om disse begrepene.
søndag 1. januar 2012
MIN ROLLE I JOBBEN-HVA ER MIN KOMPETANSE?
Har fått mange erfaringer og lært mye etter tre år i barnehagen. Min rolle i jobben er å gi barna en god hverdag. gi omsorg, ha tid, trøste og lytte. At alle barna blir sett og hørt. være omsorgsfull og raus mot både barn, foreldre og kollegaer.
fredag 9. desember 2011
Mine forventninger til studiet.
Mine forventninger til assistentkompetansestudiet. Er ganske spent, mange år siden jeg gikk på skolen. har jobba i barnehage noen år nå, og vet at jeg trives og at dette er det jeg vil. jeg forventer å lære mer om samspillet mellom barn og voksne.forventer at jeg etter dette studiet blir mere reflekterende i hverdagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)